• Dårlig/sviktende drenering og fuktsikring av fundamenter slik at fukt trenger gjennom fra utsiden. Også krypkjellere er ofte belastet med fukt fra terrenget (oppadstigende jordfukt). Tilsvarende ved mindre lekkasjer i andre konstruksjoner som tak, vegger, vinduskonstruksjoner m.m.
   
• Kondensdannelser kan være en annen årsak til at fuktskader dannes. Dette kan være tilfelle ved dårlig isolasjon av vannrør slik at kaldtvannsrør kondenserer utvendig der de føres gjennom varmere arealer eller varmtvannsrør som føres gjennom kalde arealer som kjeller/krypkjeller, dårlig isolerte yttervegger og lignende. Både krypkjellere og kaldloft kan også være utsatt for andre typer kondensproblemer.
   
• Feil oppbygging av konstruksjoner som for eksempel innvendig kledde/isolerte vegger mot terreng i kjellere (innredde boligarealer som kjellerstuer og soverom). Kalde murvegger over terreng der innvendig luftsirkulasjon hindres av senger, bokhyller m.m. Sistnevnte er spesielt vanlig i eldre leiegårder.
   
• Egenprodusert fukt fra bruk av våtrom som bad og vaskerom, innvendig klestørk, koking og i enkelte spesielle tilfeller fra vår egen kropp (kalde soverom) dersom ventilasjonen ikke er effektiv nok til å evakuere slik fukt.

Et av problemene med fuktskade er at forholdene som skaper disse kan foregå over til dels meget lang tid (årevis) uten at det blir oppdaget dersom skadene er inne i konstruksjoner eller skjult bak objekter. Det vil i mange slike tilfeller være nødvendig med hjelp fra personale med spesialkompetanse på fuktskader for å oppdage og kartlegge skadeomfang og årsak, samt prosjektering av riktige sanerings- og reparasjonstiltak. Tilsvarende for tiltak for å hindre gjentakelser.

Vannskader

Vannskader opptrer normalt når det har vært tilfeller av fritt vann som for eksempel:

• Oversvømmelser fra naturens side.
   
• Oversvømmelser som dannes av rørbrudd, husholdningsmaskiner som oppvask- og vaskemaskiner som går i stykker m.m.

Felles for vannskader er at de ofte oppdages i løpet av kort tid etter at de har oppstått grunnet det åpne vannet. Normalt vil de fleste slike være dekket av den enkeltes forsikringsordninger.

Derimot er det dessverre i alt for mange tilfeller av vannskader slik at de etter at de er meldt inn til forsikringsselskapene ikke blir riktig/tilfredsstillende behandlet.

NMB har opp gjennom årene til stadighet opplevd at det har dannet seg betydelige soppskader etter vannskader grunnet feil behandling av disse. Dette gjelder også der såkalte ”velrenommerte” saneringsfirma blant de 4-5 største i Norge, autoriserte takstmenn og kjente forsikringsselskaper har samhandlet.

Hovedregelen er at porøse og organiske materialer som tre, plater, papp, isolasjon og tilsvarende bør være tørre etter ca. 7 dager for å unngå soppskader. I motsatt fall bør de rett og slett fjernes/rives og erstattes.

Det er selvfølgelig ikke lett for den enkelte å vurdere om de blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte i forhold til dette. Normalt burde man kunne stole på at man er trygg når det går via et forsikringsselskap. Erfaring viser imidlertid at i de tilfeller som kommer til en reklamasjonssituasjon, starter en runddans når det gjelder ansvarsfordeling mellom selskap, takstmann og saneringsfirma, ofte med huseieren som den tapende part.

Den enkelte skadeutsatte bør derfor vurdere og selv kople inn fuktskadekompetanse på et innledende tidspunkt etter skade slik at man kvalitetssikrer den planlagte behandlingen av vannskaden.